Lin`s Lune Hule

I Karlsøy kommune i Nord-Troms har Sogneprest Bjørn Lian bestemt seg for å rangere mennesker. I tidligere innlegg i dagsavisa Nordlys har han omtalt Alenemødre i tvilsomme ordelag, arbeidsledige som late snyltere, muslimer som verdens onde og nå sist har han i menighetsbladet “Vår sognekirke” sidestilt alenemødre, homofile og mennesker som får hjelp med assistert befruktning, med overgripere. Dersom vi ikke kan stille med både mor og far i forhold rundt barn utøver vi dessuten automatisk omsorgsvikt. Lærere som ytrer motstand mot det menneskesynet han forfekter blir avspist med at de ikke forstår barnekonvensjonen og ikke kjenner barns beste. Jeg er rystet!

Er dette virkelig Den Norske Kirkes syn på mennesker? Og har en prest anledning til å sette seg til doms over sognebarna? Er det denne mannen jeg skal gå til når verden blir vanskelig og jeg trenger hjelp til å sette tingene i et større perspektiv? For meg vil jo dette bli helt umulig.

Jeg er aleinamor, ergo driver jeg min egen familie på randen av omsorgsvikt. Jeg er lærer, herved skjønner jeg hverken barnekonvensjonen eller barns beste. Jeg har homofile faddere til et av mine barn. Jeg er for den nye ekteskapsloven, jeg mener mennesker som har behov for det skal få lov til å oppleve å bli foreldre selvom befruktningsøyeblikket foregår i en lab-skål, og oppvekstkonstellasjonen er en mor og en mor eller en far og en far. Jeg er oppriktig av den mening at mennesker har lik verdi uansett utfordring, bakgrunn, oppvekstvilkår, kjønn, religiøs overbevisning etc etc… Og jeg er helt sikker på at da Jesus sa: “la de små barn komme til meg, og hindre dem ikke…” så mente han alle barn, ikke bare dem som var produsert på soverommet innenfor ekteskapet, definert etter Bjørn Lians standarder! Eller tar jeg feil? Jeg ønsker å stille spørsmålet direkte til domprosten i Troms: ER jeg verdig kirkebenken i Karlsøy, eller bør jeg ta “the walk of shame” ned kirkebakken og be inderlig om tilgivelse for alle mine synder?

Videre undrer jeg meg over kirkens bidrag til fordømmelse over disse barna, de som stiller med en annerledes ryggsekk. Ser kirken at de, ved å tillate slik rangering av mennesker, bidrar til å fremme et syn der det er greit å skeivse små barn, og å gi de ei unødvendig utfordring i forhold til det samfunnet de skal vokse opp i? Mobbing fremmes av fordømmelse, diskriminering, og intoleranse. Jeg vil ikke være med på at slike utspill mot så mange sognebarn skal dysses ned. Jeg vil vite! Er jeg et annenrangs menneske i følge kirken, eller er jeg likeverdig ?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva i all vise verden har skjedd her inne??? Bilde borte, teksten borte, finner ingenting jo!!! SÅ si meg dere som nok er litt mere bevandret i den nye VGB-verdenen… er dette til det bedre da????

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si
kanskje de som holder munn
er reddere enn deg
der hvor alt har gått i lås
må noen åpne vei…
våg å være sårbar
ingen er av stein
våg å vise hvor du står
stå på egne bein
sterk er den som ser seg om
og velger veien selv
kanskje de som gjør deg ondt
er svakest likevel…
våg å være nykter
våg å leve nå
syng, om det er det du vil
gråt litt om du må
tiden er for kort til flukt
bruk den mens du kan
noen trenger alt du er

~En kjent tekst, men jeg aner virkelig ikke hvem som har skrevet den

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå trenger jeg litt tilbakemelding på mine egne verdisyn.

En kamerat av meg, innrømmet forleden å ha et godt øye til ei 18 år gammel jente (han er 35), og at han hadde innledet et seksuellt forhold til henne, selvom han visste at hun var forelsket i han.

Alle mine varsellamper lyste inntenst og jeg ba han innstendig å tenke seg om. Det hører med til historien at de bor i et lite samfunn, ganske gjennomsiktig og at han har to barn i småskolen.

Noen menn jeg har spurt sier de ikke ser problemet, men at er jenta lovlig så er hun kn…-bar. Er menn så inn i granskauen kyniske, eller er det bare jeg som ser kynismen? Burde han ikke føle et ansvar, eller er dette noe som er allment akseptert?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

LEDIG STILLING SOM KJÆRESTE
Erfaring er ønskelig, men ikke nødvendig da personlige egenskaper settes høyt. Lojalitet, godt humør og selvstendighet er blant ønskelige kvalifikasjoner. Jobben passer best for deg som har livserfaring, egene meninger å selvstendig.alder… ikke for gammel og ikke for mange unger… Det gies et halvt års prøvetid med mulighet for fast ansettelse og eventuelt forfremmelse til samboer. Stillingen kan til tider være krevende. Egenskaper som å holde hodet kaldt i pressede situasjoner, tålmodighet og stayerevne vil veie tungt.

Antall stillinger: 1.

Lønn: Svært gode betingelser med høyst konkurransedyktig og delvis provisjonsbasert lønn. All lønn utbetales fortløpende i naturalia.

Søknadsfrist: 1/09-08. Ved særlig gode søknader kan denne fristen bli tilsidesatt og stillingen besatt før frist.

Ledig fra: Omgående/Snarlig tiltredelse.

Arbeidssted: Norge. Under prøvetiden kan pendling aksepteres.

Send kortfattet søknad med en beskrivelse av deg selv og dine personlige egenskaper. Legg gjerne ved referanse fra eventuelle tidligere forhold. Kun søknader med bilde vil bli vurdert.

Alle søknader behandles konfidensielt., CV sendes lin.klemetsen@gmail.com

(PS: Denne har jeg stjålet ærlig og redelig, og den er så gammel, at hvem som lagde den først ikke er mulig å finne og dermed kreditere)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har du noengang fått ei krone av bestefar, og syklet for livet til butikken, der du kunne få hele ti karameller for den?

Har du noengang stått i de to første minuttene av et nytt kjærlighetsforhold, og kjent hjertet slå så hardt at blodstrømmen lager kilinger så langt ned kroppen rekker?

Har du noengang fått en klem, når du ventet den minst, men trengte den sårt?

Har du noen gang møtt et flunke nytt menneske, og sett undringen i dette menneskets øyne?

 Har du noen gang stått i nyankommet soskinn og kjent at kroppen våkner igjen… Ikke metaforisk, men nesten magisk, når du kjenner energi og livslyst strømmer på etter måneder med mørke?

Da har du kjent på lykken!

Har du noengang blitt stoppet på veien av store gutter som tok fra deg bestefars krone?

Har du noengang stått i de siste minuttene av et kjærlighetsforhold, og kjent hjertet banke av redsel så hardt at magen verker?

Har du noengang sittet i en ambulanse på full fart mot et sykehus, med ditt barn?

Har du noengang lengtet så inderlig etter en klem du aldri fikk, så voldsomt at du nesten følte du ville dø om ingen holdt deg?

Har du noengang stått midt i mørketida i Nord-Troms og kjent frosten bite seg fast i margen? Regnet dager frem til februar og funnet ut at det er altfor mange?

Da har du kjent på sorgen…

Lykke og sorg… To sider av samme sak. Kun ørsmå marginer som du selv ikke kontrollerer alltid avgjør om det er den ene eller den andre følelsen som kommer deg til del… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er stappet fullt av røde hjerter og et lite kjærlighetsdikt på forsiden

"Kom gi meg hånden din, len deg inntil meg… La meg føle at du er der, vi skal samme vei…"

Når du åpner kortet spiller det en fin liten melodi, og det står: "Du er i mine tanker, i mitt hjerte og i hele verden min, jeg håper du vil være min egen valentin…"

Det er sukkersøtt, klissete og jeg falt helt for det. Jeg har skrevet inni det, og avsluttet med: "Jeg er så glad for at vi møttes, og jeg er så spent på fortsettelsen…"

Dette er ganske nøyaktig to år siden. Tenk som tiden går. Kortet ble jo aldri gitt bort det. Jeg var for usikker, lita og redd og turte ikke.

Ei lita kjærlighetserklæring bortgjemt i en skuff. Jeg har fyr på peisen her jeg sitter, og tenker at denne februaren går det inn i flammene. Et lite valentinskort, som var så fint. Den gangen…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har vært på butikken i dag og bestilt et lite hestelass med solboller. I alle andre deler av landet kalles disse klissete fenomenene for Berlinerboller, men her oppe i mørketidslandet heter de altså solboller.

Solhungrige førsteklassinger har nemlig lenge ventet på gjenkomsten av den lysende kula på himlen som gjør frosten levelig og som igjen gir dagslys.

Jeg har sett det rødgule lyset over fjellene en stund nå, og kjent at sjela har tint litt etter litt. Jeg er forventnigsfull til en ny vår, og det er ei stund sia sist! Men jeg har livsgnist, fightertrang foran vårens oppgjør med et slapt utdanningsforbund, og trives ufattelig godt sammen med ungene på skolen!

På mandag er det soldag hos oss. Først skal jeg of 14 forventnigsfulle sette oss ute på trappa i blåtimen, supe varm god kakao og se at det blir dag. Den første i solåret. Deretter skal vi gå inn og spise oss søte på klissete herlige solboller, og klippe så mange lysende gule papp-soler som det overhodet er plass til i vinduene på klasserommet.

Til slutt på dagen skal jeg tvinge litt matemetikk inn i hodene på trøtte 9.-klassinger, for vi blir nemlig utrolig trøtte når sola kommer. Har visst noe med at vi plutselig skal inn i normal døgnrytme igjen… Men det er en annen historie.

God kveld folkens.

Smil fra Nord!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Helga, hvor er du?

Ukene etter statsministerens nyttårstale, er det bare en ting å si om lærerene: “Vi er inkompetente, feilprioriterende døgenikter med ei elendig utdanning”. Det er ei sannhet som nasjonens politikere fritt har fått lov til å erklære uten at Utdanningsforbundet har kommet med nevneverdige protester. Så si meg Helga… er jeg det?

“Alle” har møtt en lærer som ikke kan jobben sin. Kan hende noen syns at heller ikke jeg gjør den skikkelig, men på undervisningsforbundets hemmeside Helga, der sier du jo så flott:

”Den gode lærar står sjølv fram, kunnskapsrik, tydeleg, trygg og sterk. Møter elevane, viser at ho ser dei og at ho ventar seg mykje av dei. Det viktige er at ho gjer dette, ikkje korleis ho gjer det. Vi lærarar er ulike og må gjere dette på vår eigen, personlege måte. Vi møter elevar som er forskjellige og som skal få ei tilpassa opplæring. Difor er det så utruleg viktig å halde fast ved at læraren må ha fridom til sjølv å velje korleis ho vil gå fram”. Er vi kompetente til dette da? Selv forbundet protesterer ikke på angrepene som hagler fra Statsminister, Undervisningsminister og foreldre.

Vel, Helga, når hadde du tenkt å fortelle folkemassene og statsministeren, at PISA er meningsløst som målingsverktøy for norske elever, fordi vi har enhetsskolen? Fordi vi her til lands måler alle elvene, de sterke arbeidsvillige med god oppfølging hjemmefra, de som er midt på treet, de som er slitere men overlever, de med dysleksi, de med andre utfordringer… ja kort sagt absolutt alle. Og når landets politikere tenker å bruke ressurser på å reise til Finland for å studere skolen der, kunne ikke du Helga, bare fortalt dem at de gode resultatene kommer av at finske skoler nivådeles, og at det bare er toppklassene som måles på PISA??? De pengene som går med der kunne jo skolene ha fått.

Og Helga, da foreldrene som burde vært hjemme og fulgt med på at ungene fikk leksene gjort, satt i kommunestyrene rundt om kring og vedtok å bruke ekstra overføringer fra Staten til å sanere gjeld istedenfor å styrke skolene (som Jens fremdeles tror har skjedd) hvor var du da? Ikke et knyst fra forbundet som laget røre for å sette fokus på hva skolene satt igjen med. De samme foreldrene som fraskriver seg ethvert ansvar for ungenes opplæring, enda de har fått det ansvaret lovfestet i opplæringsloven, skjærer fremdeles ned på skolen ved gitte anledninger i kommunestyrene rundt om kring. I Karlsøy kommune for eksempel, er de kjempeflinke til akkurat det. Skulle ikke tro noen av de som satt der hadde barn i skolen!

Og Helga, er du virkelig enig i at leksene skal inn i skolen? I siste nr. av ”Utdanning” ser vi at elevene gjerne vil bli kvitt leksene… Det var vel et sjokk. De som jobber hardt på skolen i dag har nesten ikke lekser. Og er det noen som fortalte elevene at det vil føre til lengre skoledager og mindre fleksitid hva lekser angår? Kan ikke du Helga, som er ”så engasjert og synlig” i mediabildet, gjøre en undersøkelse der elevene blir spurt hvor stor interesse foreldrene har for leksene deres, og sammenlignet resultatene til elevene deretter? Kan hende vi hadde fått en annen samfunnsgruppe å følge opp når de resultatene forelå?

Og Helga… Undervisningsforbundet og dets forhandlinger… Vet du, jeg kom fra privat næringsliv og inn i skolen da jeg var voksen blitt, og ikke et eneste av andre forbund jeg har vært tilknyttet har gått til forhandlinger på forutsetninger som allerede forelå. Forbundet kan jo velge sine diskusjoner, som for eksempel ang. leseplikt og kompetanselønn. Når diskusjonen kom kunne vel svaret vært: ”dette er en ikke-diskusjon”. Også forhandlet på reelle løft for skolen og oss lærere istedet. Det å kalle det en seier fordi vi får beholde livsviktige forutsetninger i skolen er vel å dra den litt langt? Men hva vet vel jeg, med sånn ei elendig utdanning sukk…

Apropos den  utdanninga mi du Helga. Vet du hvor jeg kan få de hundretusnene jeg brukte på den tilbake? Jeg mener det står i kjøpsloven at hvis et produkt ikke virker så har du krav på pengene tilbake. Og jeg som har utdannet meg til å bli en inkompetent feilprioriterende døgenikt har jo kjøpt ei utdanning som ikke virker. Du er vel enig i det du? Siden du tier mener jeg. Den som tier samtykker heter det…

Hilsen Lin Klemetsen.

Utskjelt arbeidstaker i den norske skole.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi fikk oss pusekatter en måned før jul.

De er høyt elsket, fryktelig bortskjemt, og en prøvelse for sine omgivelser…

Julen feira de stort sett i treet!!!

Juletreet var så herpa, at 2. nyttårsdag plukka vi det ned. Neste jul skal vi ha et ekte juletre, med stikkende barnåler! Får håpe det hjelper!!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende