Cogito ergo sum
av Lagret under: descartes, livsfilosofi on november 8th, 2005Descartes ord er velkjente og blir tolket fritt i mer eller mindre passende settinger. "Jeg tenker, altså er jeg". Å forstå hvorfor man er til, er ingen gitt. Men man kan forstå at man er til, og at man selv har makt til å påvirke sin skjebne, i større eller mindre grad. Noen er "heldige" og seiler gjennom livet uten de store utfordringene, mens andre sliter for å holde ut dagen.
Men hvem er egentlig heldig da? Jeg har hatt et… hva skal jeg si… liv fylt av hindringer og har fått døra i fleisen mer enn en gang. Men jeg har fått lov å reise meg igjen hver eneste gang. Resultatet av dette har gjort meg mer analytisk, filosofisk og til et lesende menneske. Er dette uheldig? Mange av erfaringene har jeg så klart skulle klart meg uten, og noen har merket meg på måter som gjør at jeg stundom handler ut fra frykt istedenfor fornuft, men alt i alt er jeg glad for at min ryggsekk synes å være fylt med ting som gjør livet greit å bære.
Så har man jo tanker som hvorfor jeg er til, og hva er meningen med livet. Er alt en tilfeldighet, eller skal jeg prøves for en større oppgave? Det vet jeg ikke… heldigvis, for skulle jeg ikke det ville det hele synes meningsløst, og skulle jeg det ville jeg ikke vite det. I kjærlighet snakker man om skjebnemøter, og kjærlighet ved første blikk etc. Svada vil noen si, mens andre påstår at det er nettop det som har hent dem. Og hvorfor ikke leve i trua på at noe så fantastisk finnes, når vi ikke kan motbevise det? Det er jo en nydelig tanke!
I går var jeg innom en profil hvor vedkommende hadde skrevet en liste over ti ting han hatet ved seg selv. Han kalte innlegget en analyse av selvinnsikt. Jeg kommenterte innlegget med å spørre om han ikke da skulle legge til ti ting han elsket ved seg selv… for en analyse må jo belyse saken fra begge sider… Men slik er vi mennesker. Det er akseptert at vi ser oss selv i et dårlig lys, men vi får ikke fremheve våre talenter eller solskinnsider. Tenk hvis vi alle kunne tenkt: " jeg er god på … jeg er flink til… dette er vakkert hos meg…" Hadde vi ikke blitt gladere da?
Jeg kan trygt si om meg selv at jeg er god på Tall, flink i matte. Var god å spille fotball før kondisen svikta, jeg er flink å strikke (av alle ting). Jeg har pene øyne, og er et positivt medmenneske. Dessuten tenker jeg en og annen lur tanke innimellom alle de mindre lure… Mine dårlige sider tenker jeg så visst å kamuflere best mulig for jeg vil da fremstå så fin som det lar seg gjøre… Jeg er meg… tenk så heldig jeg er! Ha en goood dag alle sammen.