O gale verden…
av Lagret under: galskap, slankehysteri on november 9th, 2005| Sultet baby i hjel – foreldrene frikjent Et amerikansk foreldrepar ble i går frikjent for å ha drept sin seks måneder gamle datter. Råkost var alt barnet fikk å spise. Woyah Andressohn fra Miami veide bare 3,2 kilo, halvparten av normalvekten for sin alder, da hun døde i 2003. Aktoratet anklaget foreldrene for å ha forårsaket babyens død ved å gi henne et uvanlig magert kosthold basert på hvetegress, kokosmelk og mandelmelk. Forsvarerne argumenterte med at jenta led av en sjelden kromosomfeil, kalt DiGeorge syndrom, som svekker utviklingen av et sunt immunapparat. Juryen diskuterte saken i to timer før Joseph og Lamoy Andressohn ble frikjent for drap på datteren. Foreldreparet ble likevel dømt for å ha forsømt sine fire andre barn, to gutter og to jenter. Også de var satt på diett av råkost. Barnas tante tar nå hånd om barna, melder AP. |
|
(VG 09.11.05 kl. 10:00) Hvordan i himmelens navn er det mulig? Hvis Babyen var halvparten ev normalvekt og 3,2 kilo, ligger det 280 gram UNDER det norske gjennomsnittet for fødslelsvekt. Hvis redselen for å få tykke barn fører til at selv Babyer skal sultes i hjel, burde da foreldrene vært innesperret på psykitrisk institusjon å fått hjelp? Hæ? eller er det bare meg? Ved samme alder hadde min datter passert 10 kg. Hun var altså 7 kg tyngre enn denne Babyen. Hun var trillrund, men fikk bare morsmelk, så på Helsestasjonen var de gulle fornøyd. Skal samfunnet godta at slikt kan skje, fordi barnet hadde likevel en diagnose, og frikjenne foreldrene som har klart å drepe en liten Baby? Tenk det lille vesenet som hun har lidd før hun døde? At amerikanerne er litt spesiell, og at rettsystemet der borte har gjort mange idiotiske krumspring er en sak, men dette??? Er det mulig? Nei jeg ble så kvalm av å lese dette at jeg klarer ikke argumentere saklig for det engang. Sint ble jeg. Mager kost til barn… hmpf… hørt sånt tull! Kanskje et varsku til alle voksne som holder på å sulte seg i hjel fordi de ikke klarer å bli glad i seg selv som de er. Problemet ligger ikke i kiloene, men vår evne til å rakke ned på hverandre, tilbe det visuelle og ikke gidde å gå bak fasaden for å se hva som rører seg i folk. Argh! |
