Lin`s Lune Hule

Det siste døgnet har vært preget av en diskusjon som dreier seg om hvorvidt VI som mennesker har anledning til å stigmatisere eller henge ut andre mennesker som vi mener ikke holder mål, hverken med det de er, eller det de gjør. Som illustrasjon på omtanke brukte jeg diktet "Du må ikke sove" Av Arnulf Øverland

Øverland skrev dette diktet i 1937, mens Et urolig Europa forberedt seg på en krig som kom to år senere. Europa hadde aldri kommet til hektene igjen etter skuddet i Sarajevo i 1914, og Herskesyke mennesker som Adolf Hitler benyttet spliden i de kommunistiske statene til å manipulere og trekke i tråder. Han var en intelligent mann.

Likevel er det en slående tankevekker i Hitlers historie. Han var født liten og svak. For tidlig, knappe to kilo tung, og med lungeproblemer, Han var sort i håret, og hadde brune øyne. Hans Mor brukte hele  Adolfs oppvekst til å forsvare han mot hans Far som ikke så verdi i denne lille gutten. Ikke var han sterk, ikke kunne han løpe fort, ikke brukende til noe som helst. Var det Hitlers Far som la grunnlaget for krigen som braket løs i 1939?

Hvis man leser partiprogramet til Hitlers Politiske parti, kan man undre seg enda mer. Hans sosialistiske grunnpilar er soleklar og trollsterk, med flere punkter som plikter folket til å ivareta de svake sjelers rettigheter. Som ung drømte han om å bli maler, og som 18-åring dro han til Wien hvor han levde som Bohem og kunsnerspire i 6 år. Likevel gikk han inn i historien som en av vår tids verste tyranner… Da han i 1913 ble avvist som student fra Kunstnerakademiet i Wien, dro han hjem igjen. Året etter faller det fatale skuddet, Adolf Hitler, nå 25 år gammel verver seg til krig og blir løpegutt for ofiserer. Grunnlaget for en stor tragisk krig legges, men den skal ikke komme før om 25 år.

Historien om Adolf Hitlers liv og levnet er velkjent for de fleste, og jeg skal ikke referer mer her, men jeg skal forsøke å komme inn på dette med stigmatisering, uthenging, forfølgelse og mobbing.

For Jødene var Holocaust fatalt. En halv million mennesker måtte bøte med livet, små barn var blant disse. Nordmenn, våre bestefedre, satt i fangeleire og ble torturert. Min egen bestefar var stasjonert i Narvik, og i sin alderdom fikk han desverre alzheimer, og jeg som barnebarn kunne oppleve krigens skrekk og gru da det lynte og tordnet. Da var bestefar tilbake der.

Disse skrekkscenarioene kom igang fordi et enkelt menneske hadde bestemt seg for at en viss type av andre mennesker ikke er gode nok. De tenker feil, de handler feil, det de gjør og er må vi utrydde. Vi skal derimot fremelske det motsatte av disse menneskene. Et politisk parti, en karismatisk leder, og et Europa i opprør var alt som skulle til, hvis man setter det på spissen.

Hva er det da som får et menneske til å sette seg så kjepphøyt over andre emnnesker, og mene det har rett til å dømme noen, til døden, eller en trasig hverdag, eller en uutholdelig skoledag? Hvem kan med handa på hjerte si at jeg er bedre enn deg? Det jeg står for er det eneste riktige?

For å holde den røde tråden i innlegget, velger jeg å kalle andre verdenskrig for verdens største mobbekampanje, og kan trekke sammenligninger i det uendelige med George Bushs krigføring mot Irak. Muslimenes hat mot USA etc…

Det hele bunner i intoleranse, stigmatisering, uthenging og mobbing. Sterke ord? Javisst, men det tåler da bloggerne? Eller?

I mitt daglige virke ser jeg slike kampanjer hver eneste dag. Feil klær, feil religion, feil størrelse på rumpa, feil bydel og så videre. Vi skal ikke være mennesker. Vi skal ikke skille oss ut. Og vi skal for all del ikke vise oss svake… Da må vi tåle å mobbes. Forfølges og stigmatiseres. Man leser til stadighet om mennesker som går kraftig ned i vekt, og plutselig opplever å bli hørt, bli sett på som et intelligent menneske… er det noen som tror at hjernen vokser mens kroppen minker? Eller har vi puttet overvektige mennesker i bås, som mindre intelligente og mindre verdt?

Hverken Adolf Hitler, Jeg eller noen andre har rett til å Henge ut andre mennesker, men vi har rett til å vise omsorg, la mennesker få være det de ble født til, og fremelske ulikhetene som gjør samfunnet vårt rikt og interessant.

Mon tro hvis Adolf Hitlers far hadde vært en omsorgsfull og tolerant person… Og hvis Bush Senior ikke hadde vært preident en gang, om vi hadde hatt et par kriger mindre å sett tilbake på i Historien…

Bare en tanke om påvirkningens kraft. Ha en fin søndag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende