Lin`s Lune Hule

~Kan du huske tiden da du trodde på alt som ble deg fortalt? Alle smilte til deg, klappet i hendene fordi du hadde tilegnet deg en ny kunnskap, som å kunne klokken, eller si at en pluss en er to?

~Kan du huske da du fikk en femmer ekstra fordi du vasket opp koppene etter middag, da bestemor tok deg på fanget og fortalte deg at du var verdens lureste pike?

~Kan du huske undringen over å oppdage tangsprell under steinene i fjæra, eller gleden over at badedammen i elva tinte frem igjen?

~Kan du huske hvor lett det var å bli venner igjen når du hadde kranglet med din beste venn, og evnen til å glemme hva det var denne vennen hadde gjort eller sagt som fikk deg så sint?

~Kan du huske tiden før regningene, jobben, kjærligheten, og bekymringene? Da Marihøna og stjerneskuddene oppfylte tre ønsker hver og julenissen virkelig fantes?

~Kan du huske da "Nyttårsforsett" var et ord du ikke forsto, da "Værda var et hus med fire vegger" og saligheta var ei krone du fikk ti karameller for?

"Those were the days my friend… Those were the days"

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg husker så tydelig, som om det var i går, selvom det skulle være en måned og fire dager som mangler på to år, at du sa du hadde forelsket deg. Men det husket ikke du, du var bare redd for å si det igjen i en gitt situasjon, så du kunne ikke sette deg selv i den situasjonen. Men hvis du ikke elsket, kunne du jo ikke komme til å si det, eller er det ikke sånn det er likevel?

Jeg husker helt tydelig at du sa jeg var den flotteste som fantes blant jenter, at du var stolt over å kjenne meg, men du husket ikke det. Betyr det at jeg ikke var det likevel, for hvis jeg var så flott, måtte du jo se det hele tiden? Eller er det ikke sånn det er likevel?

Jeg husker så tydelig at du ringte meg hver dag og sa du var glad for at jeg var der for deg, at det var godt å snakke med meg, men da du ville gå videre sa du at jeg tok for mye av din tid, at det var som å leve et liv på siden av det du ønsket og at du ikke ville møte meg for å si det som skulle sies, og skilles på ordentlig. Bare bli borte, var det ikke godt at jeg var der likevel?

Jeg synes så tydelig å huske at du var der, men kanskje jeg ikke har kjent deg likevel?  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nytt år, nye muligheter, nye forsetter…

I år som i fjor og alle forgagne år må livlinja strammes en tanke etter jul. Jeg skal bli flinkere å spise sunt, flinkere til å trene, ikke være så flink å utsette ting… jah… huff det ble nesten en reprise!

Men så sitter jeg og ser på Statsministerens tale, og tenker at jammen er mine forsetter bare småtterier mot hans og regjeringens. De skal pusse opp den Norske skolen.

Vel sier PISA at norge ligger langt nede på rankingen når det gjelder utdanning, og hvis men ser bort i fra det faktum at den norske skolen er den eneste enhetsskolen som deltar (enhetsskole = skole for alle) der alle elevene med og uten særskilte behov prøves i sine kunnskaper, så skal jeg si meg litt enig.

Jeg er lærer, og jobber i den norske skolen. Vi har nettop fått ny læreplan, som vil høyne noe av kvaliteten på utdanningen, og hvis regjeringen igjen vil stramme rammene som Jens komenterte, så tror jeg vi er på rett vei. MEN vi må også få pusset opp skolen, og vi som lærere må få lov til å få ansvar for opplæringen. Vi må få synligjøre at oppfølgingen er et to-egga sverd, der det ene egget er hjemmet.  

Regjeringen må frigjøre øremerkede ressurser, og blant annet innse at tre datamaskiner pr. 20. elev slett ikke holder. IT-ansvarlige ved skolene som ikke har tid eller kunnskap eller en kombinasjon av de to. Vi får ikke gitt kvalitetssikret undervisning anno 2008 på de norske skolene med kritt og tavle, når kunnskapen krever teknologi.

Flere lærere inn i skolen. Vi må få mindre undervisningsgrupper. 1 Lærer på over 20 elever er heller ikke kvalitetssikring. I fag som matematikk der elevene trenger mye veiledning, rekker vi bare å hjelpe halvparten i løpet av ei undervisningsøkt. Å sende elevene hjem med lekser de ikke forstår er svært demotiverende for elevene.

Tilbake til ordningen med et utdanningsår hvert 6. arbeidsår! Jeg vet hvor lett man har for å gli inn i sin lille verden der man benytter seg av de trygge rammene gammel lærerutdanning gir. I en verden i konstant endring trenger vi virkelig å få oppdatert oss, ikke minst for egenutviklingens del, som til slutt kommer elevene til gode.

Vi må også ansvarliggjøre foreldrene som ikke følger opp sine barn tilfredsstillende. Istedenfor å skulle gjøre leksene på skolen, eller kalle det omsorgsvikt å sende lekser med ungene hjem, burde foreldrene kurses for å gjøre de i stand til å hjelpe ungene bedre med hjemmearbeidet. DET ville vært kompetanseløft det. Og jada jeg er forelder oppi dette jeg også, og vet hvilke krav det stilles til oss. Vi skylder barna våre å følge disse kravene opp!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har gitt opp både SMS og MMS, netcom har visst takka for seg for en stund, så nå sier jeg godt nyttår til alle mine her.

Til Naboen over Elva, som jeg er så glad i, til alle som jeg jobber sammen med, spesielt til Wibeke som også drar meg ut av sofaen i jula! Til Camilla på butikken og til Hanny som gav oss så god mat i kveld.

Til 1. klassingene og 9. klassingene på Hansnes skole, til Linda og Kenneth, Linda og Per, Elin og Kent, Linn-chr og Jon, Monika og Frode og til alle Sambygdingene her på Øya.

A happy New year to Stephen, Jane and Sarah. Miss you… I know LA is everything you dreamt it would be, and then some. I am happy for you all… Keep up the good work.

To Sarah and Ian. Looking forward to be seeing you again soon.

Uno prospero año a Fernando y Catarina. Yo pienso mucho en ustedes.

Og til deg. Med ditt gode smil og glimtet i øyet, ditt gode hjerte og kloke hode som får meg til å smile hele tiden. Jeg gleder meg til 2008. Det blir et herlig år

Stor varm nyttårsklem til dere alle på bloggen. 

Hilsen fra Lin

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men her sitter jeg og trykker.

Festen er begynt den… ikke har jeg dusjet enda, men det tar jo ikke lange stunda… litt sminke og en kjole slengt over ei heil strømpebukse skulle gjøre susen…

Har fått melding som etterlyser meg… og her sitter jeg… Jeg burde gått. Danset litt, sunget og skrålt høyt og hjerteskjærende… men kommer jeg meg ut av sofan da?

Jeg burde virkelig gått på den festen!!! Der er masse kjentfolk jeg ikke har snakka med på kjempelenge. Kolleger og venner, og ja… trivelige mennesker.

Jeg skal karre meg i dusjen… kanskje jeg kommer meg ut av døra også? Jeg burde virkelig det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Godt Nyttår Jenter… SUKK! (Etter inspirasjon fra Grethe56)

Foto: Google (arkiv)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mange klager på at de får besøk i julen… det blir så mye styr, de må oppvartes, de får ikke slumret nok på soffan etc…

Ikke klage, tenk at noen er så glad i deg eller dere at de vil tilbringe julen sammen med dere. Du trenger ikke være alene hver eneste kveld, eller spise all den gode maten selv, sånn at buksa blir trang!

Jeg har tenkt på det de siste dagene, hvor koselig det hadde vært å hatt noen å se film sammen med, snakket med, spilt spill sammen med, gått tur, dekkert digert matbord og spist til det ikke var mulig å få ned en eneste bit til (det gjør jeg likevel i jula, men det hadde vært mindre dårlig samvittighet hvis noen gjorde det sammen med meg!) Noen å stelle til og for! DET hadde vært koselig det.

 Ikke for det jeg har jo ungene, men de legger seg jo de. Og det er vel strengt tatt ikke særlig omsorgsfult å tvinge de stakkars små til å sitte og se "Pirats of the caribian 3" sammen med meg. De er bare 6 og 8 år hehe.

Så vær glad for det selskapet du har hjemme. Se for deg det motsatte! Det er i grunnen litt kjedelig!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var skrevet et innlegg, og jeg er ikke sikker på om det var ironi, eller rein skjær uvitenhet som lå til grunn, men det speilet ei holdning som går igjen hos andre yrkesgrupper, så ergo vil jeg beskrive min arbeidsdag.

Læreren har avtalefestet arbeidstid på 42,5 timer i uka. Av dette er noe bundet tid, mens ca 10 timer er flytende. Jeg velger stort sett å bruke alle disse timene, og "then some" på jobb fordi reisevei gjør dette praktisk. De 42,5 timene gjør det mulig for oss å avspasere på sommeren og ellers i året rundt jul og påske. Så hvis noen er misunnelig på dette, er det bare å jobbe 5 timer ekstra hver uke, så kanskje du også kan ha lang sommerferie?

Jeg har 25 undervisningstimer i uka. Dette gir et gjennomsnitt på 5 timer hver dag. Jeg skal jobbe 18,5 timer til, altså ca 4,5 time mer for dag. Disse timene går med til personalmøte, som må til for å sikre informasjonsflommen på arbeidsplassen. I tillegg har vi teammøter på trinnene. I hver klasse er det en haug med lærere, det vil si at disse lærerne må nødvendigvis kommunisere med hverandre for å kunne gi hver enkelt elev tilpasset undervisning på sitt nivå, slik læreplanen krever.

I år har vi ny læreplan K-06, som er en svært god læreplan, med større rom for lokale valg, og klare kunnskapsmål for hver klasse. Det er mitt ansvar å skrive læreplanen for min klasse. Velge målene i planen tilpasset mine elever, og ut i fra dette velge læreverk, skrive inn nettressurser, og hvilken metodikk jeg som lærer ønsker å bruke for å oppnå disse målene. Dette er ikke gjort i ei handvending. Men nødvendig.

I tilleg skal jeg lage tempoplan sånn at de lærerne som er i klassen skal kunne følge med på hvor i årsløpet vi er. Samt hvis jeg blir syk og sykemeldt, vil det ikke gå ut over elevene, fordi vikaren min kan se hvor vi er. Jeg må skrive fagplan, hvilke mål skal mine elever nå og med hvilke virkemidler i løpet av året.

Jeg har noen elever som trenger ekstra tilpasning. Det kan dreie seg om dysleksi og andre utfordringer (hver 4. norske skoleelev har dysleksi i større eller mindre grad). Her må det skrives emneplaner, som viser hvilke emner av klassens fagplan jeg har valgt ut for mine elever og hvilke mål jeg forventer at vi skal nå i løpet av et år. Dette inngår i en IOP – individuell opplæringsplan – skrevet og dokumentert over 5 sider. Det skrives halvårsrapporter ut i fra disse emneplanene som evaluerer om vi rakk målene våre, og deretter nye tilpasninger.

Jeg deltar på møter med PPT – pedagogisk psykologisk tjeneste, og BUP – barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, angående elever som jeg har ansvar for, og derifra skal ting følges opp. Jeg sender ukesevalueringer på enkeltelever til foreldre og administrasjon.

I tilegg til dette kommer vanlig lærerarbeid, som å lage oppgavehefter, skrive ukeplaner, overholde leseplikten på mange mange altfor mange sider fagstoff, rette prøver (har du tenkt over hvor lang tid det tar å rette 25 prøver og analysere disse for resultat, og å finne ut hva eleven trenger mer av, for så å tilpasse undervisningen for denne eleven?)

Innimellom er det godt å reise på et kurs, for da kan du glemme den voksende bunke med ugjort arbeid som ingen gjør for deg.

Men en ting: Jeg klager ikke. Jeg har en flott jobb som jeg trives i, ungene er jeg oppriktig glad i. Men ikke si jeg tjener mye for lite jobb.

Regnestykket er enkelt. Jeg jobber 42,5 timer i 42 uker i året. Vi er jo ikke ferdige når elevene er ferdige, vi jobber ei uke etterpå. 39 skoleuker, pluss ei uke, pluss ei uke før skolen starter på høsten gir 42 uker. Det gir meg 1785 arbeidstimer i løpet av et år, og vel 10 uker fri…

En vanlig arbeider i kommune/stat eller privat næring har tariffestet 47 uker i året. 5 uker mer enn meg, men regn det ut. 37,5 x 47 gir bare 1762,5 arbeidstimer i året.

Læreren jobber mest av alle, bare mer intenst. Dessuten, om jeg drar på overnattingstur med elevene, og er på jobb fra klokka 0830 den ene dagen og til klokka 1430 den neste, får jeg bare avspasere 1 dag etterpå. Her er det ikke snakk om overtidstillegg av noe slag…

Tygg på den før dere påstår at vi jobber så lite for så mye (knappe 300. 000 etter 4 års høyskoleutdannelse.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I skapelsesprosessen, var Gud kommet til siste dagen. En engel kom bort til han og sto og så på mens Gud arbeidet. Engelen dro kjensel på en kvinneskikkelse, men denne modellen var ikke på langt nær så vakker som Eva. Og engelen spurte "Du har jo skapt èn vakker kvinne, hvorfor lager du denne uten skjønnhet?"

Gud svarte: "Eva er opptatt av sin skjønnhet, av å kunne forføre, og er en tanke egoistisk" Jeg vil lage en kvinne som ser andre i like stor grad som seg selv.

Engelen satte seg ned ved siden av Gud og så nøye på det som skulle bli denne kvinnen.

Gud forklarte noen av egenskapene til dette vesenet: "Hun skal kunne helbrede seg selv når hun er syk, arbeide i 18 timer hver dag, ha en barm som rommer flere barn samtidig og ha en stemme og en klem som skal kunne ta bort all smerte, være seg ett oppskrapet kne så vel som et knust hjerte. Hun skal sette sine barn først, og når hun elsker skal hun gjøre det betingelsesløst."

Engelen bemerket en tåre som rant nedover kvinnens kinn, og Gud forklarte videre: "Det er en tåre. Ikke av det slaget som skal brukes for å røre ved andre, men en tåre for å kommunisere hennes ensomhet, stolthet og glede, stunder som rører ved henne, når noen når hjertet hennes."

"Denne kvinnen har styrker som forundrer mannen. Hun skal stå av for vanskeligheter, sloss mot urettferdighet, og bærer tunge byrder for at de rundt henne skal bære lettere. Hun sloss for det hun tror på, for sine barn og sine venner. Hun følger venninnen til legen fordi hun er redd."

"Hennes hjerte blir knust når familie eller venner snur henne ryggen eller dør. Men hun vil alltid finne syrke til å gå videre!"

Engelen sukker litt og sier: "Herre den nye kvinnen er perfekt"

"Nei…" sier Gud trist. Den må lages med en feil for å kunne fungere på alle disse plan… Hun må glemme sin egen verdi"

~ukjent~

Tips oss hvis dette innlegget er upassende